Antisemittisme i kristne miljøer

Du trodde kanskje at antisemittisme var borte? Dessverre lever de negative forestillingene videre, også blant enkelte kristne.

Publisert i Dagen 30.12.22

«Antisemittisme er, veldig enkelt sagt fordommer mot jøder», forteller Kohn i bladet Først. Det finnes ulike former for antisemittisme. Alt fra den tilsynelatende uskyldige forestillingen om at jøder er særlig intellektuelle, til de mest brutale uttrykkene for rasebiologisk antisemittisme.

Selv om de fleste vil ta avstand fra den rasebiologiske antisemittismen i dag, så lever mange av de antisemittiske fordommene videre. La meg gi noen eksempler som har blitt synlig under Den Norske Israelsmisjon sin julekampanje under slagordet ‘det skal være trygt å være jøde’ i jula 2022.

Myten om Kristusmordere

Forestillingen om at det var jødene kollektivt som drepte Jesus, har eksistert siden cirka 100 e.Kr. Bakgrunnen er trolig evangeliet etter Johannes der han blant annet skriver om at jødene og overprestene gav Jesus til Pilatus. Det er kanskje raskt å glemme at Jesus selv var jøde, at alle hans etterfølgere var jøder, at apostlene var jøder og at Johannes selv var jøde. Selv noen av medlemmene i det høye råd var etterfølgere av Jesus.

Det er også fort å glemme at det greske ordet ‘Hoi Ioudaioi’ kan oversette til både jøder og judeere, samt at det også kan peke mot en maktelite av jøder i Jerusalem. Til sist er det også verdt å merke seg at det bare var Pilatus som hadde juridisk makt til å utstede en dødsdom. Selv om Pilatus ikke fant noen skyld, var det først da folkemengden vendte seg bort fra argumenter om jødisk lov, at Pilatus vender seg bort fra en frifinnelse. «Gir du ham fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren».

Det er altså først da en brukte argumenter som angikk romersk lov at Pilatus ikke vil slippe Jesus fri. Da Israelsmisjonen la ut en podkast hvor dette var tema, fikk vi flere kommentarer som påpekte at Jesus ble drept av jødene og at det var den bibelske tolkningen. Dermed lever denne negative forestillingen videre. Ikke bare det, men det var ifølge en av kommentarene den eneste rette og bibelske måte å forstå det på. Det er grunn til å spørre seg hvorfor dette var så viktig for denne personen. Jeg har ingen gode svar.

Fordommer

«Discrimination is everywhere especially when you think you are chosen». Det skriver en person i Israelsmisjonens kommentarfelt. Denne gamle myten om at å være ‘de utvalgte’ handler om å tro at en er bedre enn andre er ikke bare en negativ fordom, men den har også påført jøder stor skade. Det er en svært utbredt forestilling som ikke har noe grobunn i hva jøder selv oppfatter at det å være utvalgt betyr. Som det blir sagt i podkasten ‘Rachel og rabbineren’ da førstnevnte ble stilt det spørsmålet som jødisk veiviser, «Jeg hadde aldri tenkt slik på det. Jeg ble helt satt ut».

Det finnes en svært utbredt fordom om at jøder er griske, rike, gjerrige og at de styrer verdensøkonomien. Dette er en gammel myte som en vet at ble etablert på 1100-tallet, men hvor en også har gjort Judas til en ‘arketypisk’ jøde som selger sin egen sjel for å få penger.

Du skal ikke ha truffet mange jøder for å forstå at dette er en myte. Et eksempel kan være noen av de hundrevis av jødiske-ukrainske flyktninger som Israelsmisjonens samarbeidspartnere har hjulpet det siste året. De har manglet mat, penger, klær og transport under de forferdelige angrepene fra Russland. Likevel er det noen i kommentarfeltene som får seg til å skrive, «Trodde jøder hadde nok penger». Det er vondt å lese.

Israel og antisemittisme

Det er mulig å kritisere Israel uten at det blir antisemittisme, men det er også fult mulig å kritisere Israel med en god dose antisemittisme. Som Ervin Kohn sier i podkasten ‘Kirken og jøder’, «det er mulig å forsere et minefelt dersom du vet hvor minene ligger».

I HL-senterets undersøkelse av 2022 ser en sterke koblinger mellom situasjonen mellom Israel og Palestina, og antisemittiske holdninger. Hele 10% av Norges befolkning mener at vold mot jøder i Europa kan legitimeres når en ser Israels politikk mot palestinere. Denne koblingen ser vi også i vårt kommentarfelt.

En av kommentarene gikk rett til konflikten og sa det slik, «hva skal de med Israel om de ikke vil bo der? ut med de». Det er en typisk måte å delegitimere dagens Israelske stat. En annen skriver det slik, «Kan ikke begripe at det skal være utrygt å være jøde i Norge? men i Israel blir det aldri fred, før de har en rettferdig politikk for alle».

Selv om Facebook-innlegget handlet om antisemittisme og jøder, så er det altså flere som kobler dette direkte til konflikten mellom israelere og palestinere.

Rene hatytringer

Det kom også en rekke andre hatefulle ytringer under noen av våre innlegg. En av dem var at «Israelsmisjonen var blitt jødenes papegøyer». En annen skrev «Én ting er i hvert fall sikkert. Noen grupper vil alltid dyrke offerrollen og insistere på at det er hardt å være dem», mens vedkommende sikter til jøder. Den groveste kommentaren lød slik, «Eg seie nå bare jobb ellers blir du gassa». Det er hatefulle ytringer i klar tekst. Det har ingenting å gjøre i vårt samfunn! Den Norske Israelsmisjon har rapportert det siste til Facebook, samt tipset politiet om den hatefulle ytringen.

En kan fort kjenne på tilkortkommenhet når en møter antisemittismen igjen og igjen. Selv i møte med kunnskap om antisemittisme, er det noen som velger å fortsette å fremme antisemittisk tankegods. Derfor er det ikke bare kunnskap som må til, men vi må jobbe med holdninger. Hvordan gjør en det?

I Den Norske Israelsmisjon har vi satset på dette på flere måter. Vi sørger for at unge kristne får danne vennskap med andre jøder omkring i verden, f.eks. gjennom bibelskolekurset First:Israel. Vi gir også kunnskap gjennom å utvikle podkaster og andre ressurser. Gjennom undervisning på skoler og i menigheter har vi også satt fokus på kunnskap og holdninger. Vi utruster unge til å si ifra når noen kommer med en såkalt ‘jødevits’, bruker ordet ‘jøde’ som skjellsord eller dersom noen gjør en nazihilsen.

For dette er helt vanlig å oppleve på skoler og studiesteder i 2022. Det kommer en også til å oppleve i 2023. Derfor er det viktig å utruste unge til å kunne si ifra at det ikke er greit. For det er ikke de cirka 1500 jødene i Norge som skal sørge for sin egen trygghet. Det er det vi i storsamfunnet som har til oppgave. Som kirke har vi et særlig ansvar for å bekjempe antisemittisme. Vi har et særlig ansvar for å sørge for at det skal være trygt å være jøde. Overalt og alltid.

*Alle kommentarene er hentet fra Israelsmisjonens fundraiser på Facebook, samt en annonse på Dagens Facebook.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s