3 spørsmål fra Unge Kristne

Det siste har jeg fått gjøre noe helt spesielt. Jeg har fått være en av tre redaktører for en bok som blir lansert i høst. 

Boka er en del av et prosjekt som hadde arbeidstittelen ‘Frustrert Bibel’ og handler kort oppsummerte om å avdekke hva som gjør unge mennesker frustrerte i møte med Bibelen. Etter å ha mottatt svar på et spørreskjema fra nærmere 100 unge kristne, har vi valgt de 9 hyppigst stilte spørsmålene. Deretter har vi fått med oss noen av Norges dyktigste innenfor hvert av temaene, og til sammen utgjør deres bidrag boka ‘9 spørsmål som unge kristne lurer på om Bibelen’. 

Spørsmål som ikke ble svart 

Før boka lanseres kan jeg selvsagt ikke avsløre for mye av innholdet, men jeg kan si noe om de spørsmålene som ble stilt, men som ikke kom med i boka.  

Apologetikk er kanskje ikke det viktigste?

Det første er i grunn noe overraskende. For når vi ser på hvilke spørsmål som hyppigst blir stilt omkring bibel, tro og bibellesning, så kommer klassiske apologetiske spørsmål lengre ned på listen enn jeg personlig hadde forventet. Riktig nok er ‘det ondes problem’ på topp 10, og det finnes også andre kapitler som kan tolkes inn mot klassisk apologetikk, men i hovedsak handler spørsmålene om teologi, studieteknikker og hverdagstro. Det kan selvsagt være en form for trosforsvar, men spørsmålene er ikke umiddelbart formulert som klassiske apologetiske spørsmål. Det synes jeg er interessant i seg selv. 

Flere liker ikke å lese

Det andre som sniker seg inn flere ganger er at mange unge synes det er utfordrende å lese. Ikke fordi det er Bibelen, men fordi lesing ikke er noe de liker. 31% av respondentene oppgir at de ikke liker å lese. 17% sier at det ikke vet om de liker å lese. Det i seg selv er en utfordring for oss som ønsker at unge skal lære Bibelen å kjenne. Svært mange oppgir også at det de synes er vanskeligst med å lese i Bibelen er språket, mengde, å sette av tid og å finnemotivasjon til å begynne, i tillegg oppgir flere at de har lese- og skrivevansker. Boka møter noen av disse utfordringene, men det kreves også andre format enn bokformatet for å imøtekomme disse utfordringene. 

Et spørsmål jeg vil ta med i forlengelsen av dette er at noen oppgir at det er vanskelig å lese i Bibelen fordi en selv er usikker på om en tror eller tviler. Det synes jeg er interessant. Egentlig er det kontraintuitivt å ikke forsøke å finne mer ut av det som er fundamentett for kristen tro, dersom en vil vite om en tror eller ikke. Samtidig kan jeg selv kjenne meg igjen i at usikkerheten i troslivet kan gjøre en noe apatisk. At en nærmest blir redd for å avdekke at en egentlig ikke tror. Jeg tror at kristne ledere har en jobb å gjøre i å snakke om troen, tvilen og livet på en måtte som ikke gjør en apatisk når en kjenner på usikkerheten. For dersom det vi tror på er sant, ja da tåler det å bli utsatt for kritiske spørsmål. Troen skal tåle disse rundene, samtidig som den ikke skal løse tvilen, men finne en måte å leve med den på. For tro uten tvil er ikke en levende tro. Det er bare ubegrunnet skråsikkerhet. På samme måte er tvil uten tro, bare grunnløse innvendinger. Vi trenger å finne en balanse mellom tro og tvil, og vi trenger å finne en måte å leve med den. Det er ingen lett øvelse for noen som helst, men kanskje ekstra utfordrende for unge mennesker. 

Bibel til trøst og håp? 

Det tredje og siste spørsmålet jeg vil ta med i denne omgang er hvordan en kan bruke Bibelen til å finne trøst og håp når det er vanskelig i livet. Jeg vil tro det finnes mange svar på det spørsmålet, men jeg vil gjerne fortelle en personlig opplevelse som viser hvordan Bibelen kan brukes til å skape trøst og håp i en fortvilet situasjon. 

Da koronapandemien traff Norge for fult, ble det for enkelte av oss svært lange arbeidsdager. Personlig kunne jeg jobbe med digitale andakter, bibeltimer, livesendinger og gudstjenester fra syv om morgenen til elleve på kvelden. Arbeidsmengden var enorm og varte i flere måneder. En lørdags formiddag da det på det mest hektiske, fikk jeg for første gang kjenne panikken ta kontroll over kroppen. Jeg fikk et angstanfall. Helt uten forvarsel. Jeg fikk store problemer med å puste. Jeg la meg ned på gulvet og forsøkte å ta kontroll, men det fungerte ikke. Jeg hadde ikke kontroll over min egen kropp.

Like ved hodet mitt lå det en mengde bøker som jeg hadde brukt for å forberede digitale andakter. En av bøkene var Bibelen. Den var oppslått i Johannes 14, vers 27 hvor det står, 
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet’

Jeg vet ikke helt hvordan, men ved å lese akkurat dette verset, fikk jeg rolig kontroll over pusten igjen. Musklene begynte å slappe av, og lungene begynte å puste roligere og roligere. Det var en spesiell opplevelse. Jeg vil si at det føltes som et mirakel. Det verset gav meg ikke bare fred, men det gav meg håp og trøst om at dette skulle også gå bra. Bibelverset gav meg akkurat det jeg trengte der og da. Det skjer ikke alltid, selvsagt. Men den dagen skjedde det. Det gir meg både håp og trøst fremdeles. 

Hvordan svarer vi på disse spørsmålene? 

Utfordringen til deg og meg er hvordan vi skal løse disse spørsmålene som vi har fått. Hvordan kan vi lære noen å legge sin elsk på Bibelen når de ikke liker å lese? Hva kan det si oss at det en lurer på kanskje ikke er de store, klassiske apologetiske spørsmålene? Og hvordan kan vi bruke Bibelen til å skape trøst og håp i en hverdag fylt med forventinger og bekymringer? 

Jeg lar det spørsmålet gå til deg. Hva vil du svare? 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s