Jeg ble helt nummen. Etter måneder med forberedelser, avtaler og en rekke investeringer, var det plutselig over.
Vi hadde jobbet i månedsvis med å få på plass en nyansatt. Vedkommende hadde bedt om utsatt svarfrist og fått det, og endelig hadde han takket ja til stillingen. Vi hadde snakket om kontrakten, men hadde avtalt at den skulle signeres når vi hadde fått skaffet visum, slik at vi kunne planlegge en konkert oppstart. Motivasjonen var høy, og personen hadde kommet med mange gode bidrag til ideer vi kunne iverksette så snart han var startet i jobben. Det hele så lovende ut.
Men så, ut ifra intet, brøt vedkommende all kontakt. Vi fikk en kort epost som slo fast at vedkommende vill bryte avtalen. Selv om vi tok kontakt og forsøkte å nøste opp i hva som hadde gått galt, var det opplagt ikke noen vilje til å fortsette samarbeidet. Månedsvis med arbeidstimer, avtaler og investeringer hadde plutselig vært forgjeves.
Å leve uforpliktende, kan bli kostbart
Dette skulle ikke være siste gang at en ung og lovende ansatt skulle trekke seg i siste liten, og jeg har lært mye om ansettelsesprosesser av disse tilfellene. Samtidig har det gitt meg innblikk i en kultur som ikke tar hensyn til andres menneskers og bedrifters investeringer i en ansettelsesprosess. Etter en finregning på investeringer, avtaler og arbeidstimer som vi hadde brukt på denne ene personen, oppdaget vi at vedkommende hadde kostet oss nærmere 50 000 norske kroner.
La et ja være et ja
For meg som har bakgrunn fra en kirke- og organisasjonslivet, er det et gammelt ordtak som dukket opp i bevisstheten etter en slik opplevelse. Jesus forteller om noe så enkelt, men likevel så vanskelig, som ærlighet. Det er hentet fra Bergprekenen hvor han formidler en rekke enkle, men likefult krevende, prinsipper. Der sier han blant annet, ‘La et ja være ja og et nei være nei! Alt som er mer enn det, er av det onde’.
Dette enkle budskapet er det verdt å fundere over. Det er så enkelt å si ja, men å leve ut et nei. Det er så enkelt å si seg positiv til noe, mens en over tid vil la ivere svinne hen og sørge for at det ikke skjer. Noen ganger må vi minne oss på hva et ja innebærer. Det er ikke en enkel frase. Det er et skapende ord som iverksetter en rekke forhåpninger og forpliktelser. Det skaper en felles retning for to eller flere parter. Det å si ja, men velge å ikke følge opp det en har skapt ved å si det, rammer ikke bare deg. Det rammer alle som er innblandet i denne planen. Noen ganger kan det blir veldig kostbart.
I møte med en overfladisk ja-kultur
Det finnes mange mennesker som ikke har erfart kostnaden av et brutt ja-forhold. Selv har jeg erfart hvordan mange unge sier ‘ja’, men trekker seg når noe tilsynelatende bedre kommer opp. Da er det viktig å vite hvordan en skal håndtere en slik kultur, hvor en forpliktelse så alt for lett kan brytes når motivasjonen dabber av. Enkelte ganger kan det handle om å formalisere ja-et i en kontrakt. Andre ganger kan det være å gjennomføre en skikkelig forventningsavklaring på forhånd, eller å bruke tid på å bevisstgjøre vedkommende på kostnaden det medfører å bryte en slik muntlig avtale.
Det er få som ønsker å påføre andre et tap på nesten 50 000 kroner, bare i tilfelle det kommer et bedre tilbud. Problemet er at mange har et overfladisk forhold til hva et ja innebærer. Kanskje vi alle kunne ha nytte av å bli minnet på hva som skapes ved at vi sier ja til noe? Jeg håper uansett at vi sammen kan hjelpe hverandre til å forstå hva vi gjør når vi sier ja. At det skaper en forpliktelse og en forventing til at en sammen skal kunne realisere noe bestemt.
Jeg tror vi alle kunne hatt godt av å kvitte oss med den overfladiske ja-kulturen, og bytte den ut med det enkle prinsippet som Jesus en gang skal ha minnet oss om. La et ja være ja.
Kristoffer Eknes 