Hvordan studere bedre?

Under en samtale med noen studenter for en tid tilbake, fikk jeg spørsmål om hva som skulle til for å få mest mulig ut av studiene. Den siste tidens spørsmålstegn ved kvaliteten og kunnskapen til studerende, har igjen brakt på banen behovet for å se nærmere på hva som gjør studenter gode. Min egen historie kan tjene som et godt eksempel på at nærmest hvem som helst kan bli gode studenter.

Som student i historie ved Universitetet hadde jeg svært få forutsetninger for å lykkes. Jeg syntes historie var fascinerende, men jeg likte ikke å lese og jeg hadde helt nylig lagt planen om å bli anleggsgartner på hylla. I tillegg visste jeg lite, om overhodet noe, om akademia og høyere utdanning. Jeg fikk helt sjokk når en venn inkluderte meg i kategorien «middelklasse», jeg følte meg fremmed. Ikke tidenes utgangspunkt for en karriere som akademiker eller historiker?

Det gikk ikke så bra heller. Jeg brukte lang tid på å lære meg den akademiske sjangeren, og å strukturere innholdet. Det største fremskrittet var å lære hvordan å skumlese bøker, bruke innholdsfortegnelse og introduksjonskapittelet for å fange innholdet i litteraturen.  Her følger tre raske tips for deg som ønsker litt hjelp på veien, sammen med noen raske resurser.

Å være smart er ikke basert på talent, men innstilling.

Det kan være nærtliggende å tro at det å være dyktig, intelligent eller suksessrik avhenger av en bestemt mengde talent som en bare er født med. Det handler tildels om hvordan vi ordlegger oss. Vi sier gjerne at personer som er dyktige i noe, har et talent. Men det er verdt å merke seg at talent ikke er nok for å få noe til. Det må hardt arbeid til, dvs. det trenger ikke være hardt, bare arbeid. I en omfattende undersøkelse av psykologiprofessoren Carol Dweck fant hun at det ikke er en medfødt mengde talent som avgjør om du lykkes, men din innstilling til det du ønsker å lære eller lykkes i. I en mer populærvitenskapelig fremstilling omtaler hun to typer «mindset». Den første er en innstilling om at en bare kan prestere innenfor et område basert på noen forhåndsbestemte evner. Den andre er at en kan vokse og tilegne seg nye evner og kunnskaper på de ulike områdene.

For meg var det viktig å se at jeg ikke hadde noen begrensninger på hva jeg kunne lære meg, men at jeg selv satte meg disse begrensningene ved å ikke investere tiden min i å finne studietekniker eller lese og prosessere det innholdet som jeg måtte lese iløpet av studiet. Gjennom å bruke helt enkle grep som å strukturere øktene og vite hva jeg skulle fokusere på eller lese hver dag, så førte det til toppkarakterer. Dersom du vil høre mer om mindset kan du se Carol Dwecks TEDtalk.

Struktur er alfa og omega

“When we allow ourselves to be distracted, we are giving things of low importance undue attention”

En av de største utfordringene til studenter er å prokrastinere eller la seg distrahere. Ofte legger vi ikke engang merke til at vi kaster bort tiden eller hvilke konsekvenser det har. Derfor er det viktig å legge tilrette for at en ikke blir distrahert. Selv har jeg noen enkle grep som jeg gjør for å unngå forstyrrelser.

For det første så må du finne et rom som fungerer. Ofte kan det være lurt å finne en lesesal eller et annet sted utenfor hjemmet, men dersom du skal være hjemme så finnes det noen viktige grep som kan forhindre at du blir distrahert. Det første handler om å bruke noen minutter på å sette opp en plan for dagen. Skriv et starttidspunkt, hvor lenge du skal lese, når du skal ha lunsj, hvor lenge du skal ta pause, hvor lenge du skal gå tur og når du skal slutte å lese på dagen. I tillegg kan det være lurt å skrive opp hva du skal lese eller skrive i disse periodene. Det høres kanskje ut som bortkastet tid, men for meg ble det nettopp det motsatte. Et lite tips er å ta tiden når du leser et kapittel, slik at du finner ut av hvor lang tid du bruker på å lese ett kapitel. Deretter tilpasser du timeplanen deretter. Videre er jeg for gode pauser. Jeg har ofte skrevet inn to pauser på 45 minutt hvor jeg skal ut å gå tur eller gjøre noe annet. I tillegg har jeg gjerne en lunjspause på 30 minutt. Det kan virke lenge, men det gjør at jeg konsentrerer meg bedre i periodene hvor jeg jobber.

Et annet godt tips er å ha et ryddig miljø rundt seg. Rydd bort det du ikke trenger og bare ha det du trenger tilgjengelig. Ta gjerne også med deg mat og drikke, slik at du ikke trenger å forlate rommet for mindre energibooster. Dessuten kan det være lurt å fjerne notifikasjoner på mobil og pc. Mange tilbyr også funksjoner hvor du kan be mobilen eller pcen om å ikke forstyrre deg. Da slipper du beskjeder om facebookoppdateringer, epost, osv.

Et siste godt eksempel er å lære seg å bli oppmerksom på når en mister fokus. Dette kan en gjøre selv, men det finnes også gode apper som kan hjelpe deg. Selv har jeg brukt appen «Calm» for å starte øktene med skjerpet fokus. Den har blant annet et godt program som fokuserer på det å fokusere på en ting om gangen, og tar deg igjennom en enkelt øvelse med tilhørende refleksjoner. I tillegg tilbyr den bakgrunnsmusikk som kan hjelpe deg å holde fokus under de intense studieøktene. Dessverre koster den noen kroner i måneden, men de er også verdt det. Les Mer om Calm. 

Hvordan lese bedre?

En nøkkel for mine studier er knyttet til hvordan en kan bruke de resursene studiestedet tilbyr. Ved norske universiteter er en i en særlig gunstig situasjon ettersom en får oppgitt læringsmål og forventede ferdigheter knyttet til hvert enkelt emne. I tillegg får en oppgitt litteraturen og en får gjerne også anbefalt lesning til hver forelesning. Dette kan studenter ved andre universiteter bare drømme om. Når jeg studerte i Tyskland fikk vi verken leseliste, læringsmål eller lignende, men vi fikk en litteraturliste og en oversikt over temaer for forelesningene. Dermed måtte en finne ut av det selv, noe som også har sine fordeler. Men ettersom studiestedene i Norge har gjort denne jobben selv, så er det viktig at en lærer å anvende disse. Her får en som regel oppgitt sentrale elementer som skal inngå i vurderingen.

I tillegg så er det viktig å kunne skumlese. Det å kunne fange innhold ved å lese innholdsfortegnelse og bakgrunnskapittel/forord er utrolig nyttig. I tillegg kan en bruke søkemotorer for å finne bokomtaler som gir deg en rask innføring i emnet. Å bruke dette aktivt, mens en leser, er veldig nyttig og gir en langt dypere forståelse av emnet. I tillegg er det nyttig å stoppe opp og forsøke å gjøre stoffet til sitt eget, gjerne gjennom å skrive notater eller tekst. Også drøftinger med medstudenter kan være nyttig. Videre tror jeg det er nyttig å ha en blyant til å notere og streke under viktige momenter og sitater.

Et annet viktig poeng er å kose seg med lesninger. Ta gjerne med en kopp kaffe, te eller kakao. Stopp opp og reflekter over det du har lest. Tegn sammenhenger eller modeller basert på det du leser. I historie kan det ofte være lurt å tegne tidslinjer eller sammenhenger mellom utviklinger. Det kan være en god avkobling og også fungere for å variere arbeidet. Som min bestefar ville sagt; «Det er kvile i bytingsarbeid».

Ikke bli apatisk, bare begynn. 

Den kanskje største utfordringen med studier er at det kan virke overveldende å måtte bearbeide store mengder tekst og innhold. Den største og vanligste feilen er at en utsetter å begynne det arbeidet. Du kan tilegne deg så mye innstilling, struktur og studieteknikker du bare vil, men dersom du utsetter arbeidet med selve studiene vil du ikke komme noen vei. Dersom du kjøper de beste joggeskoene, leser deg opp på ulike måter å trene og øke utholdenhet og melder deg på Oslo Maraton, så blir du ikke klar for å løpe  uten at du faktisk følger opp med å anvende de tipsene du få i hverdagen. Slik er det også med studier. Min egen erfaring er at bare det å sette seg ned hver dag fører til fremgang, men det krever også at en gjør det. Derfor tror jeg at det å studere bedre handler først og fremst om å sette seg ned og berøre det du skal studere.