I Bergen by er det ca. 30 000 studenter. Hvert semester er det tusenvis som er på bolijakt. Kollektiver, leiligheter, og hybler forsvinner fra Finn.no nærmest før de er lagt inn. Behovet for flere botilbud er evident hver høst, hvor hundrevis blir inlosjert på sovesaler de første ukene i semesteret. Derfor ble jeg svært glad da jeg så at ImF-Ung la ut en annonse om ledige rom i et nyoppuset kollektiv på laksevåg. De må stilt seg spørsmålet ”hvorfor trenger vi flere studenthybler”, tenkte jeg. Men de hadde et helt annet svar enn det jeg så for meg.
Samspill mellom studenter og utleier.
En av de virkelig fantastiske aspektene med kristne utleiere i Bergen, er at de i stor grad evner å ta hensyn til studenters økonomi. De er ikke ute etter studenters sparepenger, men ser på det å få noen ordentlige, pålitlige og gjerne ryddige studenter i hus som et stort pluss. Derfor har de ofte lavere priser, enn markedet for øvrig. Særlig i kollektiv som er drevet av kristne organisasjoner, har det vært vanlig med svært overkommelige priser for en studentøkonomi. Motytelsen har som oftest vært renhold e.l. Derfor var jeg svært overrasket da jeg så prisene i kollektivet Betania på Laksevåg. 5000,- pr.mnd for 12kvm er helt i toppsjiktet når det gjelder pris for et rom. Du skal ikke bruke lang tid på hybel.no, før du skjønner at dette ikke er noe boligkupp. Dermed må det være en annen tanke bak hybeltilbudet på Laksevåg. Det frister selvsagt å si økonomi. Det vil det nok alltids være i en viss grad, men en kristen organisasjon pleier å ha noen uttalte mål som bunner i et kristen verdensperspektiv.
Betania og Imf
I brosjyren fra imf.no/betania er følgende visjon oppgitt:
”Vi ønsker å nå nye mennesker med evangeliet på Laksevåg og i studentmiljøet i Bergen. Vi ønsker å gjøre Guds godhet tilgjengelig for mennesker som ikke kjenner Jesus”(ImF.no) .
Dette er en fantastisk visjon, men den sier ikke noe om behovet til studenter som leietakere. Og selv om det står nevnt i brosjyren, så avslører den stadig nye krav til leietakeren. Det er en timeplan som skisserer tilsynelatende obligatoriske aktiviteter, som feks. bønnestund før leggetid(!?), utadrettet evangelisering og fellesmiddag. For meg som student er det mye som skurrer her. En må altså betale en av de høyeste prisene en finner for en hybel i byen, i tillegg ligger den lite sentralt, du må dele fellesareal med 11 andre, du må være tilknyttet Betlehem, og du får en rekke obligatoriske aktiviteter. Så må du nok skaffe deg en jobb i tillegg for å kunne dekke utgiftene dine hver måned, og dermed var timene gått og dagene passert. Nå er det ikke noe nytt med slike obligatoriske aktivteter. En finner også dette i det katolske studenthjemmet St. Sunniva. Der er likevel prisene mye mer overkommelige, og beliggenheten svært sentral. Så får det heller våge seg at bygget ikke er like nyopppusset som Betania på Laksevåg.
Studenter må kunne fylle egen timeplan.
Det jeg forsøker å understreke her er at vi studenter ikke trenger enda et botilbud som tvinger oss i deltidsjobber, og som dermed stjeler tid vi gjerne ville brukt i relasjoner til ikke-kristne, og i tjeneste i menigheter e.l. Derfor stiller jeg spørsmålstegn ved de forholdsvis høye prisene for et rom i Betania Laksevåg, og de obligatoriske aktivitetene som medfølger. Hele opplegget virker å legges etter en organisasjons preferanser, og ikke etter studentenes behov. Kan det være at det ikke fremmer visjonen slik den var tenkt? Jeg vet ikke, men jeg vet vertfall at jeg ikke kommer til å søke.
Litteraturliste:
Indremisjonsforbundet (2015): Student? Bo godt og meningsfylt?» [Internett] Tilgjengelig fra: http://imf.no/bergen/2015/04/10/student-og-vil-bo-billig-og-meningsfylt/ (Lest 14.09.15).
Kristoffer Eknes 