Bibliotekets utvidende Samfunnsrolle

Dette er mitt andre hjem og jeg ønsker å at flere skal flytte inn.

Untitled design-2

Bibliotekets historie

Biblioteket er en av de eldste institusjonene som har bevart sin viktighet i moderne tid. I den tidligste historien om skriftsamlinger er det vanskelig å skille mellom arkiv og bibliotek. Likevel regnes bibliotket i Ebla som det eldste, og eksisterte mellom ca. 2600-2300 f.Kr. Videre har biblioteker eksistert som en sentral institusjon opp igjennom antikken, middelalderen og like inn i vår samtid.

Bibliotekets viktige rolle. 

Hvorfor har biblioteket overlevd som en sentral samfunnsinstitusjon gjennom en rekke samfunnsendringer og omveltninger? Ragnar Audundsen peker på en sentral verdi som biblioteket har opprettholdt gjennom årtusener i sin artikkel «Hva skal samfunnet med bibliotekene?»(2005).

Men gjennom alle ideologiske skifter og konflikter har bibliotekenes grunnleggende rolle vært å gjøre kunnskap og kultur allment tilgjengelig. Bibliotekene er instrumenter som kan frigjøre kunnskap fra bindingen til produkter som selges på et marked og eies privat, for eksempel en bok, eller rettsregler som begrenser bruk og spredning av kunnskap. Slik bidrar bibliotekene til å realisere kunnskapens potensial som offentlig gode

(Ragnar Audundson 2005).

Denne rollen er svært viktig, og den er med på å beskytte to svært viktige grupper. For det første så sørger den for at leserne alltid har tilgang på den informasjonen som verdens fremste eksperter og forskere har tilegnet seg gjennom grundige og kostbare undersøkelser. Slik kan også mannen i gata tilegne seg den samme informasjonen som eksperter og politikere baserer sine valg og tiltak på. I tillegg sikrer den at oppgavsretten blir ivaretatt og at forfatterne/forlagene både har eierskap og rettigheter til produktet.

Når vi når står ovenfor nye utfodringer som ebøker, elektroniske lydfiler osv, blir selvsagt formen utfordret. Men bibliotekene virker å ta denne utfordringen på alvor, særlig gjennom tilbud som bibsys eller ebrary. Denne utviklingen vil fortsette, og tilgangen til bibloteket vil også bli bedre. Men betyr dette at vi ikke er like avhengige av biblioteket som bygg?

Biblioteket som samlingssted

I bibliotekets rolle ligger ordet samling sentralt. Det gjelder ikke bare for bøker, film, musikk osv, men også for mennesker. En av de vakreste egenskapene til biblioteket er at det samler folk. Dette er en rolle som jeg håper får en større betydning i fremtiden. Ved Bergen Offentlige Bibliotek ser en hvordan en slik institusjon kan samle mennesker. Våren 2015 er det blitt arrangert en rekke arrangement hvor folk strømmer til i auditoriet. I tillegg samles ungdom til å spille Fifa 15 på den stasjonere Playstation 3, eller til turneringer som også blir arrangert der. Det siste påskuddet for samling ved biblioteket i Bergen er cafèen som åpnet våren 2015, og som fungerer som møteplass for en rekke mennesker. Slik skal det være på et bibliotek.

Dersom en vandrer videre opp på Nygårdshøyden vil en finne Universitetsbiblioteket for Humaniora. Dette biblioteket har en popularitet som jeg aldri har sett maken til. Før biblioteket åpner kl. 08.30 har det dannet seg en kø på15-20 mennesker som er klar til å innta studieposisjonen for dagen. Også her finnes det en Cafè som trekker til seg kaffitørste fra hele campus, i tillegg til at det kommer studenter fra alle fakulteter og høyskoler for å studere. Et slikt samlingssted er noe som byer og lokalsamfunn trenger, og vi trenger mer plass.

Velkommen til min andre bolig. 

imageSom sagt inledningsvis, så bor jeg nærmest på biblioteket. Her spiser jeg gjerne frokost og lunsj mm. Faktisk så er jeg mer på biblioteket enn jeg er i egen bolig ila. en dag, men jeg sover mer hjemme enn på biblioteket. Problemet med bibliotekene, særlig i Bergen, er at det ikke er nok plass til alle. Vi trenger større rom, flere skriverbord, osv, men samtidig trenger vi stadig flere bøker. Derfor må det bygges flere og større biblioteker, slik at alle får plass og det nødvendige lesestoffet til sitt studie eller sin forskning.

Spørsmålet er så hvem skal finansiere denne utbyggingene? Her kan det være en rekke aktører som kan være aktuelle, men først og fremst bør staten finansiere et slikt prosjekt. Biblioteket har en viktig rolle for samfunnet, både som en del av demokratiets kontrollpunkt, men også som en bidragsyter til samfunnets oppdargelse og læring. Bibliotekets unike posisjon til å bidra med læring gjennom generasjoner er en kvalitet som må verdsettes og investeres i, det vil samfunnet bare tjene på.

Litteraturliste:

Audundson, R (2005): «Hva skal samfunnet med bibliotekene», i Morgenbladet 29. juli 2005, [Internett] Tilgjengelig fra http://norskbibliotekforening.no/2005/07/ragnar-audunson-hva-skal-samfunnet-med-bibliotekene/ (Lest 14.09.2015).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s