Jesustroende jøder fortjener tilhørighet

Publisert i Vårt Land 28.02.20
Skrevet sammen med Rolf Gunnar Heitmann

At jødisk lederskap kategorisk fastholder at messianske jøder ikke kan aksepteres som jøder, er trist. Like trist som at mange kirker også har en lunken holdning til den jødiske jesusbevegelsen.

I Vårt Land 10. januar skriver Oslo-rabbiner Joav Melchior at kristen misjon i møte med jøder er et overgrep. Hans adressat er særlig Den Norske Israelsmisjon. 

Vi tvinger ingen til tro

Vi innrømmer at den kristne kirke gjennom historien har utøvet sin tro på en måte som har skadet relasjonene og påført det jødiske folk lidelser og urett. Erstatningsteologien har fremkalt antijudaistiske holdninger, og vist manglende respekt for jødisk identitet og den mosaiske tro. En slik tradisjon tar vi et oppgjør med. Misjon handler ikke om «tvang til tro». Vi bruker ikke maktmidler, men formidler vår tro og overbevisning i dialogens rom, i samtalens vitnesbyrd og fra prekestol og kateter. Det vil vi gjøre med respekt for den som lytter og andre som har en tro å dele.

Melchiors polemikk synes å være rettet mot misjon. Det er likevel to underliggende påstander som vi finner vanskelig å akseptere: Hans ekskluderende definisjon av det jødiske «vi», og omtalen av den kristne tro som ikke-jødisk. 

Messianske jøder blir ekskludert

Vi er enig med Melchior i jødenes rett til å bevare sitt fellesskap, og at det er dem selv som må få definere det. Vi er også enig i at det etniske og religiøse henger nært sammen i definisjonen av jødisk identitet. Men hvem er egentlig «dem selv»? Tilbakevendingsloven av 1950 var åpen: Alle som selv definerer seg selv som jøde gis rett til statsborgerskap i Israel. I 1970 ble det innført paragrafer med sterkere religiøs begrunnelse: Retten gjelder ikke jøder som har skiftet religion. Bestemmelsen var særlig rettet mot døpte jøder, altså det Melchior kaller dem som har «valgt å konvertere ut av det jødiske fellesskap». Disse «konvertittene» deler imidlertid ikke Melchiors premiss: De har ikke meldt seg ut. De er blitt ekskludert. Den religiøse definisjonen overstyrer dermed den etniske. 

Det er vanskelig for oss å forstå hvorfor messianske jøder med jødisk trospraksis og identitet ikke aksepteres i det jødiske fellesskap, mens en ateistisk jøde som fornekter Guds eksistens og den mosaiske tro fullt ut aksepteres. Ateisme er vel også konvertering bort fra jødisk tro hvis Melchiors premiss er bestemmende for identitet og tilhørighet?

Ifølge Pew Research Center (2013) mener flertallet (62 prosent) av amerikanske jøder at det å være jøde hovedsakelig handler om herkomst og kultur. 34 prosent anser at det å tro på Jesus som Messias er forenlig med det å være jøde. Er de ikke meningsberettiget?

LES OGSÅ: Ervin Kohn kritisk til misjon blant ultraortodokse jøder i Israel: – Provoserende og utspekulert

Hvem er messianske jøder?

Messianske jøder er en relativt ny betegnelse på jesustroende med jødisk etnisitet, men som samtidig opprettholder jødiske tradisjoner. Mange av dem følger rabbinske forskrifter, og er mer religiøst aktive og observante enn de fleste jøder. Selv om trospraksis kan variere, anser de troen på Jesus som en kontinuitet av deres jødiske tro og tradisjon. De finner det vanskelig å bli frarøvet sin jødiske identitet. 

Jesus og hans første etterfølgere var krystallklare på at de ikke representerte et brudd med jødisk tro og tradisjon. Derfor ser vi også at de var aktivt engasjert og akseptert i den indre-jødiske teologiske debatt. Denne samtalen vil Melchior åpenbart ikke videreføre.

Er kristendommen u-jødisk?

Den kristne tro hviler på overbevisningen om at Jesus er den jødiske Messias, og dermed oppfyllelsen av de messianske løftene. Som jøde ble han omskåret, deltok i gudstjenesten og feiret høytidene. I sin undervisning henviste han stadig til Loven, Profetene og Skriftene. 

Dersom Jesus ikke var og er jødenes Messias, kan han heller ikke være kirkens Kristus. Og hvis han er Messias og frelser for folkeslagene, må han først og fremst være det for jødene. Det må få konsekvenser for kirkens vitnesbyrd og oppdrag. Jesu jødiske etterfølgere i dag bør inkluderes både i det jødiske folkefellesskap og kirkens trosfellesskap.

Messianske jøder er ingen trussel

Den voksende gruppen av messianske jøder gir synagogen og kirken en gylden anledning til fornyet dialog. De representerer etter vår mening ingen trussel, men gir mulighet til å styrke gjensidige relasjoner og forståelse. At synagogens lederskap kategorisk fastholder at messianske jøder ikke kan aksepteres som jøder, og at de ivrer så sterkt for å holde dem utenfor, er trist. Like trist som at mange kirker også har en lunken holdning til denne jødiske jesusbevegelsen. Vi har ikke tenkt å nekte jesustroende jøder deres tilhørighet og identitet.