En utdannelse innen historie er sterkt undervurdert. En lærer seg ikke bare å studere gamle tekster på ulike språk og skriftspråk, men man lærer enormt mye om tekst, virkemidler, innhold, sjangre, struktur og metode. Noen ganger er verken undervisere eller studenter særlig bevisst på hvor meningsfylt og karriererettet faget kan være, men mulighetene som en historiker har på jobbmarkedet begrenses bare av ens eget mindset.
Jeg har mye å takke Universitetet i Bergen for. Studiene der har vært av enorm betydning for meg selv, og jeg er stolt over å ha studert akkurat der. Samtidig har jeg vært heldig å få studere ved Universität Mannheim i en kortere periode, og det oppholdet åpnet øynene mine for en helt ny verden for anvendelse av historiefaget.
Universität Mannheim – et tverrfaglig sted.
Universitetet i Mannheim er ikke gammelt. Det er heller ikke et stort historiemiljø der. Universitetet startet som en Høyskole innen Økonomi, og har etterhvert utviklet seg til et av de mest anerkjente universitetene innen økonomi, juss og samfunnsvitenskap i verden. Det interessante er at en tar med seg denne ekspertisen inn i historiefaget.
I noen fag kan en jobbe tverrfaglig med andre studieretninger. Andre ganger utarbeider forskningsmiljøet et samarbeid med andre internasjonale universiteter og inkluderer klasser og studenter i det. En oppfordrer elevene til å utarbeide publiseringsplaner, anvende andre presentasjonsformer enn tekst og PowerPoint og en stiller hele universitetet til disposisjon. Vi fikk være i studio hvor vi spilte inn lydfiler til podcast og voiceover, vi fikk teknisk hjelp av medieprofessorer og vi ble oppmuntret til å trene samarbeids- og lederevner i grupper med studenter fra et universitet i USA. En jobbet på en helt annen måte, og plutselig åpnet det seg porter til blant annet kommunikasjons- og innholdsproduksjon. Næringslivet var plutselig et ønsket sted å være, men enda viktigere: Næringslivet jaktet på historikerne!
Historikere er gode på historier
Hvorfor er dette viktig? Jo, fordi det bevisstgjorde både oss studenter og næringslivet på noe essensielt. Historikere er fantastisk dyktige til å skrive og forme historier. I et næringsliv som stadig maser om hvor viktig det er å selge fortellinger, bygge ens historie og selge den til andre, er historikeren den beste til å gjøre jobben.
Det gjør at jeg i dag har en jobb med lederansvar og hvor jeg har store kreative muligheter til å skrive historier, bruke erfaringen innen lyd og bilde, utforme tekster og bygge et team sammen på tvers av kulturer. Det er det som har gjort at markedsføringsbyråer ber om tips til innhold- og tekstproduksjon, og det er det som gjør at også app-utviklere spør om hjelp til å skape deres historie så den selges videre. Historikeren har en enorm kapasitet og verktøykasse til å svare på bedrifters behov for storytelling! Det læres ikke gjennom teorier og lærebøker, men det må en viss dose praksis til. Og det er akkurat det Mannheim evnet å gjøre.
Utfordringen til deg som studerer til å bli historiker er derfor:
1. Bevisst gjør deg selv på det du er god på. Du er en ekspert på å fortelle historier.
2. Søk alltid praksis. Det kan være frivilligeverv, praksisfag, internship, deltidsstillinger, utveksling eller hva som helst.
3. Tør å skrive din egen historie, og selg den inn til arbeidsgiver.
Kristoffer Eknes 