« It´s true that life is hard for everyone. And if life is tough for individuals, its difficulty is multiplied for leaders».
– John C. Maxwell
Problemer. Alle møter dem, og alle har dem. Men for ledere virker det ene å ligge og vente på det andre. Som leder skal en ikke bare takle sine egne problemer, men en skal også takle en rekke andre problemer som følger med stillingen og som rammer individer, organisasjonen eller lignende. Det kan være slitsomt å tenke på, men det er også en helt unik mulighet. For der andre kan velge å ikke ta ansvar i møte med en utfordring, må ledere velge å gripe oksen ved hornene og forsøke å lede den på riktig spor. Det kan kanskje virke som et overveldende ansvar, men det trenger det ikke være.
«Feeling overwhelmed is not necessarily a function of having too much to do but rather not knowing what to do next».[1]Slik er det gjerne i møte med den kontinuerlige tilstrømningen av problemer for ledere, men det trenger ikke være slik. Så la oss finne ut hvor vi skal begynne.
Mindset
Veldig mye ved vår måte å håndtere utfordringer handler om forventinger og holdninger. På den ene siden vil den som leter etter problemer, alltid kunne finne problemer. Det kan være en negativ side ved en, dersom en bare er interessert i å se problemer og fremme dem. Men det kan være et gode dersom en leter etter potensielle problemer for å løse dem før de blir reelle problemer.
Helt grunnleggende er det likevel at livet er vanskelig. Det enkle liv, finnes ikke. I alle fall ikke for ledere. De må alltid tenke i form av vi, de må alltid forholdet seg til andres velvære. Det betyr svært mange potensielle problemer. Og sånn skal det også være. Det er en vrangforestilling at livet skal være lett. Vi skulle kanskje ønske at det var det, men en skal ikke studere mye historie, eller lese mange biografier, før en ser at livet ikke er lett eller enkelt for noen.
Denne sannheten er en viktig del av en leders forventing. Livet skal ikke være enkelt. Det skal ikke være problemfritt. Livet leves i en eller annen grad av oppoverbakke, og det gjelder særlig for den som er leder. Det vil alltid være en kø av problemer som står utenfor kontoret og banker på døren. De må slippes inn, hvis ikke vil du til slutt ikke slippe ut derfra. Det er det bare å erkjenne. Når en gjør det vil en ikke bruke én kalori på å tenke over at det alltid er problemer. Da flyttes fokuset til det eneste som kan være et virkelig problem, og som er den største utfordringen for enhver leder. Å lede deg selv.
Selvledelse
Trenger en leder folk under seg for å kunne være leder? Nei, mener mangeårig leder og lederutvikler, John C. Maxwell. Han var selv leder uten noen under seg. I den stillingen, og i de følgende lederstillingene, fikk han erfare to ting.
Den første er at ledelse handler ikke om formelle posisjoner og tildelte undersåtter, men det handler om å få mennesker til å følge etter seg. Bare tenk på fortellingen om Jesus. Han hadde ikke fått tildelt noen undersåtter eller blitt satt i en lederposisjon, men han levde, talte og oppførte seg på en måte som fikk mennesker med seg. Mange mennesker. Og selv om han var i en særklasse, er han ikke helt utypisk. Det finnes mange gode ledere som har startet slik. Det er det som er ekte lederskap, og jeg tror det er noe alle kan få til om en velger å fokusere på noe annet viktig som Maxwell også oppdaget.
Det andre Maxwell vektlegger er utvikling av en karakter. En form for selvledelse som ønsker å korrigere seg selv, lære av de beste og bli en leder som alltid begynner med å leve ut det han ønsker at andre skal leve opp til. Det er kanskje det vanskeligste i en lederoppgave. Se for deg at du hele tiden må ta standpunkt i saker, du må løse problemer, du får konstant feedback på alt som blir gjort eller sagt i organisasjonen, du må leve nær på alle i organisasjonen, du blir kalt inn til å vurdere og samtidig skal du levere på en rekke områder.
Det er ikke tilfeldig at mange ledere blir utbrent, sykemelder seg, røyker, drikker, er for lite hjem, ikke evner å slappe av og noterer arbeidsuker på 50+ timer. Det er ikke først og fremst manglende evne til å lede andre, men en manglende evne til å lede seg selv. Å kunne si nei. Å kunne prioritere, ta seg tid til å planlegge 1 uke, 1 måned, 1 år og 10 år frem i tid. En kan fort la seg overvelde av alt en skulle gjort, men det er det at en ikke vet hvor en skal starte eller prioritere som gjerne er den største utfordringen. Å kunne delegere noen oppgaver til andre er selvsagt nyttig, men det er enda viktigere å kunne nedprioritere enkelt ting. Finne ut hva det er vi ikke må gjøre. Og kanskje enda mer viktig, kunne ta vare på seg selv slik at andre får lyst og tillit til å la deg ta vare på dem. Da er det kanskje ikke bare ansatte som kommer, men også frivillige. For at det skal kunne skje, må en leve nært på dem en ønsker å ta vare på. Som en halvkjent låt fra 1978 sier så fint, «D e itjnå som kjæm tå sæ sjøl».
Så hva betyr det for meg som leder?
Dette kan bety ganske mye. For det første, kan det hjelpe deg til å ta innover deg at ingenting her i livet er enkelt. Å være leder er nærmest å si et varmt velkommen til mer av det kompliserte, utfordrende og krevende. Det er å ønske det inn i livet på dagligbasis, om ikke på timelig basis. Men det også et ønske om å kunne takle det. Å kunne bli god til å løse problemer, sette prioriteringer, trekke tydelige grenser, utvikle seg selv og andre, få til noe utover det en kan få til alene, løse vanskelige oppgaver, ha det gøy og evne å ta vare på dem som trenger det.
Videre kan det hjelpe deg til å fokusere mindre på hva en gjerne skulle hatt og forsøke å rasjonalisere hvorfor en ikke får ting til, hvorfor det blir for mye å håndtere og det fokuset på alt en burde hatt eller gjort. I stedet kan en sette i gang og definere hvordan en vil være som leder og forsøke å sette det ut i livet. Det første skrittet mot en optimal tilværelse er å oppføre seg slik at en muliggjør en optimalisering. En må ta ansvar for det scenarioet en kunne ønske seg, og sørge for at andre også ønsker det ved å eksemplifisere det i hverdagen. Ønsker en at flere skal følge seg, så må en også følge dem, gi dem oppmuntringer, møte dem og ta vare på dem. Ønsker en mer tid til enkelte oppgaver må en sette av tid til dem og til å prioritere dem. Det kommer ikke av seg selv. Ingen andre kommer til å strukturere dagene dine. Det må du som leder ta ansvar for, for det er ditt ansvar.
Også det å finne balansen mellom arbeid, fritid, familie, osv. er ditt eget ansvar. Det finnes selvsagt tydelige rammer for hvordan og hvor mye du skal jobbe, men det er du som har ansvar for å forvalte dem på en god måte. Som leder vil måten du selv tar ansvar for din egen velvære, også påvirke hvordan de ansatte gjør det. Vær bevisst på hvilke signaler du sender. Det gjelder tilstedeværelse, effektivitet, arbeidstid, overtid, osv.
Dersom du nå tenker at du fikk mer stress lagt på dine lederskuldre, kan det kanskje være på tide å trekke seg litt tilbake og tenke over hvordan du jobber og hvilke forventinger du har til deg selv. Men for deg som blir motivert er det viktig å sette av tid til kunne bli motivert også. Kanskje du skal sette av 20 minutter hver dag til å lese en god bok om ledelse eller se et klipp på YouTube? Husk å invester i din egen ledelse, for det er der investeringen virkelig kan mangedoble seg. Men det kanskje viktigste er å ta seg litt tid hver uke til å evaluere din egen håndtering og ledelse i de ulike situasjonene i den uka som har gått. Gjør det gjerne for deg selv, men fin deg også en mentor eller noen andre som kan evaluere sammen med deg. Da kan du fort se nye sider ved din ledelse som både kan innebære positive overraskelser og forbedringspotensialer. Det er ikke enkelt eller smertefritt, men det er både nyttig og moro.
[1]Matthew Kimberley quoted in Michael Port (2015) “Steal the Show”, s.47.
Kristoffer Eknes 