De siste par månedene har vi blitt servert udelikate nyhetsbilder fra Middelhavsområdene hvor stadig nye flyktninger har satt kursen mot Europa. Det sies at Europa står overfor en av de største flyktningekrisene vi har sett siden andre verdenskrig, sannheten er at vi ikke evner å se lenger enn vår egen nesetipp.
Ikke bare flykninger på flukt:
Å skille mellom flyktninger og migranter er ikke alltid like lett. Refugees International(RI) definerer flyktninger slik:
”A refugee is legally defined as a person who is outside his or her country of nationality and is unable to return due to a well-founded fear of persecution because of his or her race, religion, nationality, political opinion, or membership in a particular social group. By receiving refugee status, individuals are guaranteed protection of their basic human rights, and cannot be forced to return to a country where they fear persecution” (Refugees International 2014).
I følge United Nations High Commissioner for Refugees (UNHCR) er det 59,5 millioner mennesker som i 2014 ble tvangsforflyttet fra sine hjem. 1,8 millioner var asylsøkere, 19,5 millioner var flyktninger og hele 38,2 millioner måtte flykte internt i en stat. Alle disse menneskene fortjener en stemme, et ansikt og en røst, ikke bare de som når Europa i Middelhavsområdet. Denne artikkelen vil likevel konsentrere seg om flyktninger, men jeg vil poengtere at vi ikke må glemme de resterende 40 millioner mennesker som også er tvunget på flukt.
Flyktninger til Europa:
Av 19,5 millionenr flyktninger huset Sub-Saharaområdet 3,7 millioner, dvs 26% av alle flyktninger i 2014. Videre huset MENA-regionen 3 millioner flyktninger, altså 21% av verdens flyktninger. Hvor står så et Europa i møte med flyktningkrisen?
Europa har i følge UNHCR mottatt 3,1 millioner flyktninger hvorav 1,7 millioner er syriske flyktninger. Dette er et betydelig tall, men legg merke til hvor hovedtyngden av flyktninger holder til. Hele 1,6 million av flyktningene i Europa huses i Tyrkia, dvs. 51% av den totale flykningsmassen til Europa i 2014. I tillegg utgjorde ukrainske flyktninger 234 600 av de totale flyktningene i Europa.
Nå skal det sies at sommerens hendelser har endret disse tallene. Likevel er det ikke rett å si at Europa er rammet av en flyktningkrise. Krisen tilhører ikke Europa, den tilhører flyktningene og den tilhører verdenssamfunnet som en helhet. Europa opplever ikke et større press enn andre verdensdeler. Dersom vi regner Tyrkia å være del av MENA er Europa langt fra så hardt rammet som Sub-Sahara, Asia og MENA. Faktisk er det bare det amerikanske kontinentet som opplever et mindre press enn Europa.
Videre ser vi også at samtlige av de ti landene som huser flest flyktninger i verden ligger utenfor Europa, hvor det samlede antallet flyktninger utgjør 57% av verdens flyktninger. Igjen, krisen er ikke i Europa.
Menneskene bak tallene
I all statistikk forsvinner ofte menneskene som utgjør tallene. Derfor er slike sterke bilder som bildet av den druknede 3 åringen Aylan viktige, dessverre. Han blir et bilde på den tragiske skjebnen som ikke bare enkelte syriske flyktninger lider under, men den skjebnen som en rekke mennesker møter i verden i dag. Å si at Europa er i krise er bare sant så lenge vi ikke gjør noe for verdens flyktninger, da er vi virkelig i krise.
Vi har muligheten nå til å stå sammen mot den uretten som har drevet 59,5 millioner mennesker på flukt fra sine hjem. Men krisen tilhører først og fremst disse menneskene som flykter og ikke til det trygge og velstående Europa.
Litteraturliste:
Refugees International(2014): Helpful facts and figures [Internett], Refugees International. Tilfjengelig fra: https://www.refintl.org/get-involved/helpful-facts-%2526-figures#refugee [Lest 11.09.2015].
UNHCR(2015): World at war – Global trends – Forced Displacement in 2014 [Internett], United Nations High Comissioner for Refugees. Tilgjengelig fra: http://www.unhcr.org/556725e69.html [Lest 11.09.2015].
Kristoffer Eknes 