En nær døden-opplevelse førte meg fra en frykt for tvilen, til det jeg vil kalle tvilende tro. Det betyr ikke at jeg dyrker tvilen eller at jeg ikke tror, men det betyr at jeg ser at de to ikke er motsetning – de hører tett sammen.
Tvil er ikke en motsetning til tro. Den er en integrert del av troen. Det finnes ingen tro uten tvil, men det finnes heller ingen tvil uten tro. De to henger sammen. Det er derimot skråsikker viten som er i motsetning til tro. Og en slik ´viten´ er ikke sann, men kan gjerne være selvbedragene.
For alle mennesker må regne med en viss usikkerhet i deres verdens- og livsanskuelse. Men det betyr heller ikke at en ikke skal kunne stole på troen sin. En skal derimot øve på å handle på den i tillit. Det er da livet blir virkelig spennende.