Er organisasjons- og kirkeblader dødsdømt?

Jeg håper og tror at vi som har ansvar for misjons- og organisasjonsbladene evner å gjøre det som kreves for at vi fortsatt skal være relevante.

I en kartlegging gjennomført av Dagen, fremkommer det at organisasjonsblader har opplevd en dramatisk nedgang i antall abonnenter. Er disse bladene dødsdømte? Jeg tror ikke det.

De sjokkerende tallene

Når vi går inn i selve tallene som oppgis i Dagens undersøkelse, er det fort å gå glipp av hvor sjokkerende grafene faktiske er. La meg forsøke å illustrere dette på en enkel måte. Dersom vi regner med at et år har 230 virkedager har noen av organisasjonene mistet ganske mange abonnenter hver eneste uke.

– Ferskvare har mistet 3,5 abonnenter hver virkedag siden 2018.

– Misjonstidene (betalt) har mistet 3,2 abonnenter hver virkedag siden 2013.

– Agenda 3,16 har mistet 1,9 abonnenter hver virkedag siden 2009

– Sambåndet har mistet 1,5 hver virkedag siden 2010

Nå er det riktignok noen nyanser i disse tallene som ikke kommer med i undersøkelsen (som integrering av kretsblader i Sambåndet eller at Misjonstidene også har et opplag for ikke- betalende). Den tar heller ikke høyde for at mye av innholdet en tidligere presenterte i blad, nå er å finne på nett.

Tallene er likevel sjokkerende. De tyder helt klart på at det etablerte formatet for et organisasjonsblad, med betalende abonnenter, blir mindre og mindre relevant for hver dag som går. Mange av disse kommer trolig ikke til å overleve 2030-tallet dersom trenden fortsetter. Så dramatisk er det.

Noen blader vokser

Jeg har ansvar for et organisasjonsblad som også mistet 1,3 abonnenter hver virkedag mellom 2014 og 2022.

Hadde trenden fortsatt, ville vi gått inn i 2035 uten en eneste abonnent. Det hadde vært et tragisk utfall for Norges eldste misjonsblad som i 2027 har 200 årsjubileum. Derfor måtte vi gjøre noe.

Inspirert av veksten til en rekke andre blader, som f.eks. Åpne dører, gikk vi i gang med en omlegging. Målet var å finne et godt format som kunne få flere med i bønn for de mange menneskene som vi møter gjennom vårt misjonsarbeid internasjonalt. Vi er så heldige at bladet vårt alltid har skapt mye engasjement, slik at vi i 2022 hadde mange tilbakemeldinger å «lytte oss inn» på. Vi visste at noen av gjengangerne i tilbakemeldingene var at en 1) hadde så mange blader at en ikke fikk lest igjennom alle og 2) at en savnet noe lettlest.

Hadde trenden fortsatt, ville vi gått inn i 2035 uten en eneste abonnent

Med det som utgangspunkt kom en tanke om å tydeliggjøre formålet for bladet, for så å skape et format som kunne fungere godt for flere. Dermed ble bladet gratis, det ble færre sider, det ble et mindre format og det ble hyppigere utgitt. Videre fikk vi hele organisasjonen med på at alle som møter oss omkring i Norge, skal få tilbudet om et gratis abonnement.

Etter at 2023 nå er over ser vi at trenden har snudd. Den største veksten har vi opplevd de siste seks månedene og totalt har vi altså økt med over 1,5 abonnenter hver virkedag i 2023.

Det er ikke mulig å gi ansatte og frivillige nok skryt for den utrolige innsatsen de har lagt ned for å snu denne trenden, og dermed også tent håpet for at Norges eldste misjonsblad skal kunne vokse videre fremover.

Hvordan kan vi sikre at organisasjonsblader ikke dør ut?

Erfaringer vi har gjort oss, er noe vi tror flere kan ta lærdom av. Vi i Den Norske Israelsmisjon vil gjerne at alle organisasjonsbladene skal vokse i antall abonnenter, så vi deler gjerne vår erfaring. Her er våre viktigste strategiske grep:

1. Har sett at nedgangen krever endringer.

2. Spurt et utvalg personer om hva de synes om bladet.

3. Fokusert på hva formålet og funksjonen til bladet skal være.

4. Gjennomført endringer (kuttet ned, spisset fokus og gjort det gratis).

5. Hatt en enkel plan for rekruttering som hele organisasjonen står sammen om.

6. God samhandling og samkjøring hos ansatte og frivillige.

7. Lytte til tilbakemeldinger etter endring og gjort justeringer deretter.

8. Evalueringsskjema og strukturell innhenting av tilbakemeldinger.

9. Tenke videreutvikling etter brukerbehov og bladets tiltenkte funksjon.

Har endret hvordan en tenker om bladets målgruppe

Vi har endret hvordan vi tenker om bladets funksjon og målgruppe. Tidligere har Misjonsbladet Først vært et produkt tiltenkt medlemmer, fastgivere og dem som er villige til å betale for innsikt i arbeidet vårt. Dermed var målgruppen personer som har et ganske høyt engasjement for saken.

Utfordringen med en slik tanke er at bladets vekstpotensial alene hviler på organisasjonens evne til å rekruttere medlemmer, fastgivere og eventuelt betalende abonnenter. Derfor tilpasset vi bladet slik at det kan være relevant for alle som er opptatt av misjon. Bladet formidler sterke vitnesbyrd, bønnemner for den kommende måneden og siste nytt fra misjonsarbeidet.

Gratis

Alt dette får en nå gratis, 10 ganger i året og på bare 12 sider. Dermed er terskelen mye lavere for folk å abonnere på bladet.

Bladets vekst har nå et bredere grunnlag. Alle som møter Den Norske Israelsmisjon får tilbud om et gratis abonnement. At bladet vokser kan også være med å skape vekst for organisasjonen. Håpet er at dersom et misjonsblad vokser, kan det øke interessen for misjon på tvers av generasjoner og organisasjoner.

Disse endringen har selvsagt også skapt et savn for dem som satte pris på andre sider ved det tidligere formatet. Dette har vi kartlagt, og vi jobber med å finne måter vi kan tilby det til dem som ønsker det. Dermed har vi et blad i stadig utvikling.

Formålet er ikke vekst, men tro

Det er viktig for meg å understreke at det ikke er vekst som er formålet til et misjonsblad. Formålet med bladet er at mennesker skal få et hjerte for å dele det mest dyrebare vi har fått med andre, nemlig troen på Jesus. For oss er det helt avgjørende at mennesker er med i forbønn. Det gjør sterkt inntrykk når jeg møter gamle og unge som ber for dem som vi fikk evangeliet fra, nemlig det jødiske folk.

Selv om Dagens kartlegging viser en utfordrende tid for organisasjons- og kirkeblader, er det håp.

Kristoffer Eknes

Når jeg er ute og reiser, er det sterkt å komme til frokostbordet hos vertskap fra lokale menigheter, og se at forbønnesidene fra bladet ligger inne i Bibelen. Det å kunne be sammen for dette arbeidet er veldig sterkt. Det er det vi ønsker at folk skal bruke bladet til, og jeg tror at flere misjonsblader bør prioritere plass til det.

Selv om Dagens kartlegging viser en utfordrende tid for organisasjons- og kirkeblader, er det håp. Eksemplet fra Misjonsbladet Først illustrerer at med endring og tilpasning, kan disse bladene fortsette å være relevante og vokse. Jeg håper og tror at vi som har ansvar for misjons- og organisasjonsbladene evner å gjøre det.